Skrevet av Stine Lise Jørgensen, mars 2019
«Looking for a cool place» er et begrep jeg først ble kjent med i 2010 da jeg var på feltarbeid i Etiopia. Men først må vi tilbake til historiens opprinnelse. Jeg har alltid ment at jeg ble født på feil sted, jeg er en frossenpinn av rang, og elsker varme «eksotiske» steder, så kan man jo diskutere hva som er eksotisk, jeg skal komme tilbake til det.
Jeg har nok alltid hatt en iboende eventyrer i meg, men det var ikke før jeg reiste på utveksling til USA som 17 åring at jeg virkelig iverksatte denne eventyreren. Siden har evnen til å risikovurdere eventyrlysten vært borte, og akkurat det er jeg veldig glad for. For meg ble Kirkenes, min hjemplass, alltid en trygg havn å komme tilbake til, men å bosette meg her var helt utenkelig.
Ute på nye eventyr fikk jeg se og oppleve mange nye steder, kulturer og folk. Når jeg tenker meg om, var det kun varme, «eksotiske» steder som var på reiseruta, og følelsen av å være født på feil sted var ytterligere forsterket. Etter flere år med reiser og studier både innenlands og utenlands var jeg fortsatt overbevist om at jeg ikke skulle flytte hjem. I forbindelse med masterstudiene i sosialantropologi skulle jeg igjen ut på en reise, et seks måneder langt feltarbeid. Igjen søkte jeg etter det jeg på den tiden oppfattet som «eksotisk» – selvsagt varmere strøk. Denne gangen var planene mer ekstrem og enda mindre risikovurdert enn alle de andre gangene jeg hadde vært ute på reise. Jeg pakket sekken og dro til Etiopia, helt ut i ødemarken, utenfor all kommunikasjon med det livet som jeg kjenner til. Uten veiforbindelse, uten telefondekning, uten kjennskap til språket og uten noen som helst anelse om hva som ventet meg var jeg alene i en verden hvor jeg var helt ukjent. Eller, alene var jeg jo ikke, dette folket så litt rart på meg da jeg først kom, men da de skjønte at jeg var kommet for å bli en stund, viste de meg hvordan man kunne leve som en ekte Mursi. Jeg hadde hverken fysikken eller kunnskapen til å overleve alene på en slik levemåte, så jeg er veldig takknemlig for at de tok godt vare på denne ukjente som var kommet og ikke dugde til særlig annet enn å henge med barna. Etter hvert som jeg lærte språket fikk jeg tilpassede arbeidsoppgaver og kunne starte med å innhente informasjon om brudeprisutdeling og slektskapsrelasjoner.
Denne opplevelsen endret noe i meg på mange måter – «looking for a cool place» handlet ikke lengre om å finne et kult sted å dra til. For Mursiene handler det om å finne fruktbar jord, passende landskap hvor kyrne kan beite, og et sted hvor man kan dyrke neste års matrasjon. Dette gjorde inntrykk på meg.
Jeg lengtet hjem, til eksotiske Kirkenes. Vent, var Kirkenes plutselig blitt eksotisk? Hva er egentlig eksotisk? Det er noe annerledes, noe som er fremmed. Min trygge havn var blitt annerledes for meg, jeg så muligheter her som jeg ikke hadde sett før. Tretten år etter at jeg først flyttet hjemmefra, og mange opplvelser senere sitter jeg her med samboer, våre to gutter og vår nye drømmebolig. Jeg har brukt litt tid på å komme tilbake, men det føles helt riktig, kanskje bortsett fra når snøfokken står sidelengs opp gjennom inngangspartiet i mai. Det er heldigvis god trim i å måke snø.
Jeg er så glad for at evnen til risikovurdering var borte, for skulle jeg ha tenkt noe mer på det å flytte hjem så ville de mulige risikoene vært basert på usannheter jeg selv hadde skapt om at Kirkenes ikke er et kult nok sted for meg. Det handler ikke lengre bare om å finne et kult sted å dra til. Det handler om å finne et sted hvor man kan dyrke sine interesser, skape et hjem og ei framtid. For meg er framtida her i Kirkenes. Av alle steder jeg har opplevd innser jeg at mulighetene som finnes her er unike, og det er kun en selv som setter begrensninger for hva som er mulig. Eventyreren i meg vil alltid søke etter nye steder å utforske, men denne gangen blir det kanskje en utflukt i hjemkommunen. Uansett hva du legger i «looking for a cool place» så kan jeg garantere at Kirkenes har det. Kult, kaldt og ekstremt eksotisk.
Stine Lise Jørgensen
Koordinator, Kirkenes flykting- og kompetanseenhet
