Skrevet av Silje Willumsen, april 2019
Sør-Varanger er mer enn bare Kirkenes! Som tilflyttet Bugøynesværing føler jeg litt ansvar for å påpeke det. Midt i havgapet ligger altså et lite tettsted hvor jeg nå jobber som enhetsleder på oppvekstsenteret i bygda. Hadde du spurt meg for 3 år siden hvor jeg trodde jeg kom til å være i livet på dette tidspunktet kan jeg garantere deg at jeg ikke ville sagt Finnmark. Allikevel endte jeg opp her; med jobb i det nordligste fylket i landet, studiepoeng og gjeld opp etter ørene og mange livserfaringer rikere. Takk og lov for det!
Jeg skulle egentlig ikke bli lærer. Jeg skulle reise til utlandet, se verden og få meg en internasjonale jobb, internasjonale venner og internasjonale vaner. Ja det er lov å drømme. Jeg skulle begynne å jobbe etter endt bachelorgrad, jeg skulle ikke ha mer studiegjeld enn høyst nødvendig og jeg skulle flytte til varmere strøk. Jeg endte opp i Florida i et år hvor jeg levde livets glade dager. Jeg reiste alene ut i stillehavet for å oppleve kritthvite strender og uberørt natur. Tahiti, Fiji, Cook Islands og Tonga, øyparadis alle sammen med høy postkortfaktor. Pengene tok slutt og desemberbarnet i meg strittet i mot; lengselen etter Norge og nord ble for stor. Etter å ha studert og jobbet i Oslo i 9 år våknet eventyrtrangen igjen. Jeg hadde i løpet av de ni årene sugd til meg det jeg kunne av storbyliv, kultur, turer i Operaen og verv i diverse organisasjoner. Jeg stresset for å komme meg til jobb, fra jobb, til kor, fra kor, trening, kafetur… I Oslo er du på en evig halvtimes (minst) reise til og fra. En venninne som hadde flyttet til Sør-Varanger ba meg søke meg nordover. «Ja», tenkte jeg. «Ja, hvorfor ikke»? Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg ikke endte opp i min første faste lærerjobb, men som Rektor/Enhetsleder på en liten få-delt skole. Jeg endte heller ikke opp i mer sentrale Kirkenes som først var planen men litt utenfor allfarvei på Bugøynes, kommunens eneste fiskevær.
Sør-Varanger ønsker å være en grensesprengende kommune som tør å satse på unge mennesker som ønsker å bosette seg i regionen. Jeg må bare innrømme at jeg digger det! Jeg har alltid vært eventyrlysten og likt å trå på utrødde stier, men har kanskje ikke vært den som har likt å ta sjanser. Jeg blir om ikke provosert så i allefall mer fandenivoldsk om folk forteller meg at dette kan du ikke gjøre, dette burde du kanskje tenke litt over, burde du ikke vente med dette et par år til? Jo, kanskje burde jeg gjort det, men skal man komme noen plass i livet må man noen ganger tørre å ta sjanser. I Sør-Varanger kommune fikk jeg mulighet til å gjøre nettopp det.
Er du ung og nyttutdannet eller en som ønsker mer erfaring og større utfordringer har du store muligheter til å sprenge egne grenser her oppe. For det har jeg virkelig gjort, med visshet om at dette både kunne gå veldig bra eller potensielt veldig dårlig.
Resultatet for min egen del har vært helt fantastisk. Jeg har fått en spennende og utfordrende jobb jeg ikke engang hadde vurdert å tenke på å søke på sørpå uten minst 15års mer erfaring. Jeg hoppet i det og har ikke angret et sekund. Der jeg mangler erfaring får jeg hjelp av tidligere og nåværende ansatte på skolen og fantastiske folk i kommunen. Hverdagen som rektor har aldri et kjedelig øyeblikk og jeg gleder meg oppriktig hver dag til å gå på jobb, og jommen får jeg ikke undervist litt også. Jeg har endt opp på en skole med et lite men sammensveiset miljø og verdens beste kolleger. Jeg slipper å bo på 20kvm som jeg har måttet gjøre i Oslo, men kan boltre meg i et stort hus. Jeg kommer meg til å fra jobb på 5 minutter og kan bruke spart reisetid på alt det Sør-Varanger byr på av tilbud. Bugøynes har kanskje ikke like mange kulturtilbud og arrangement som i Oslo, men når det først skjer noe møter bygda mannsterke opp og de fleste arrangement blir en happening; om det så er tapas-kveld på Bistroen, Quiz med eller uten kahoot, sparkiade, 80-tallsfest eller turer i regi av helselaget. Skulle jeg ønske meg bort er både Kirkenes, Vadsø, Russland og Finland en svipptur unna. Bugøynes har kanskje ikke tropisk klima, men stranden her kan pinadø måle seg med de flotteste jeg har sett i stillehavet.
For å oppsummere har jeg sprengt mange grenser på den korte tiden jeg har bodd her, først og fremst mine egne. Finnmark har lært meg å være et ja-menneske. Finnmark har gitt meg mot til å ta sjanser og tørre å satse på meg selv. Vakkerbygda kaller de plassen jeg bor på. Jeg kunne ikke tenkt meg et mer beskrivende ord for en liten plass som har stjelt hjertet mitt. It`s only one Bugøynes! (Fritt etter den fantastiske videoen under fra Visit Bugøynes som viser bygdelivet på sitt beste).
