Skrevet av Hilja Pedersen, juni 2019
Lykken har smilt til meg de siste årene. Jeg har fått en spennende jobb som prosjektleder i kommunen, og en fantastisk samboer som jeg møtte på den lokale Grenseløsfestivalen for et par år siden. Vi bor i en leilighet i et nyere boligområde ved det nye sykehuset i Kirkenes, med en fredelig og vakker utsikt over et lite vann. Om vinteren har vi perfekte forhold for å se nordlyset på balkongen, vi hører ryper kakle når vinduet står åpent, vi ser harer hoppe over veien og rein tygge på naboenes sommerplanter. Selv om vi bor midt i naturen og lysløypa går rett bak huset, er det ikke lenger unna sentrum enn at jeg kan gå til jobb på under en halvtime, og om vinteren tar det desto kortere tid dersom jeg bruker spark.
På noen måter er jeg en atypisk kirkenesværing. Ikke kan jeg holde meg oppreist når jeg står på ski, ikke har jeg vært borti en snøscooter med så mye som lillefingeren, og det velter seg i magen om jeg skal forsøke å spise kongekrabbe. En annen ting som skiller meg fra en del andre er at jeg etter videregående var en av få som ikke hadde noen trang til å reise bort for å studere og oppleve nye steder. Da det var vanskelig å få gjennomført høyere utdanning i Kirkenes den gang, måtte jeg likevel det. Og for å si det rett ut – jeg hadde nærmest kjærlighetssorg over å måtte forlate min hjemby, som jeg følte meg så knyttet til.
Oppveksten min i Kirkenes var nemlig rik på både opplevelser og fellesskap. Det var sjelden man kjente at man savnet noe – selv om byen var av beskjeden størrelse, var det mange tilbud til oss barn og unge. Selv var jeg innom alt fra fotball og ishockey til fiolinspilling, korsang og billedkunst. Vi kunne leke i trygghet uten at mamma og pappa måtte følge med konstant eller kjøre oss hit og dit, det var nært til både skole, fritidsaktiviteter og venner. De korte avstandene gjorde dessuten at vi hadde mer fritid. Mer tid til alt man både bør og har lyst til senker stressnivået mange hakk. Når jeg nå har bodd i forskjellige byer de senere årene, vet jeg at man ikke skal ta slikt for gitt. Likevel; er du av det eventyrlystne slaget som liker høyt tempo og en stappfull timeplan, har du uansett mulighet til å trykke inn flere aktiviteter i hverdagen enn det du rekker andre steder. Og bare for å ha det sagt; Kirkenes byr på kombinasjoner av muligheter og aktiviteter du ikke ville fått på andre steder! Hvor mange andre plasser kan du både dra på kongekrabbesafari, besøke et snøhotell, oppleve nesten 70 graders forskjell på sommer og vinter, delta på internasjonal gründerfestival, jakte og fiske, studere på universitetsnivå, dra på harryhandel både til Finland og Russland og spise på en bedre sushibar?
For litt over tre år siden, etter å både ha studert og jobbet borte fra Kirkenes i cirka ti år, fikk jeg ut av det blå et jobbtilbud i Kirkenes. Det er en underdrivelse å si at jeg var klar som et egg for å flytte hjem. Jeg var klar som minst en hel pakke egg: Endelig skulle jeg hjem, og forhåpentligvis for godt! Når det gjelder alle grunnene jeg har til å si så mye positivt om min hjemkommune, er mye allerede blitt sagt av andre her på bloggen. Noe av det som er verdt å trekke ut fra andres innlegg, er at du ikke trenger å være fra Sør-Varanger for å trives her.
Sør-Varanger passer både for deg som vil leve et rolig A4-liv og deg som er ivrig på å sanke opplevelser. Uansett vil du finne mange likesinnede her. Da jeg flyttet tilbake hit, trodde jeg at jeg kjente de fleste rundt min alder her. Der tok jeg feil, og jeg er veldig glad for det. Blant annet har flere av de store arbeidsplassene, som sykehuset, militæret, grunnskolen og videregående, innkrevingssentralen og politiet mange unge tilflyttere. De siste par årene har jeg fått mange gode, nye venner med samme sære interesser som meg selv. Folk er generelt enkle å bli kjent med her, men et godt tips her som på de fleste andre steder vil uansett være å oppsøke miljøer rundt dine fritidsinteresser, for der er det størst sjanse for å bli kjent med folk som er opptatte av det samme som deg. Er du imidlertid kun interessert i å holde deg innenfor hjemmets fire vegger, har du samme muligheter til det her som på andre steder, bortsett fra at du sannsynligvis vil ha billigere bo- og skatteutgifter enn mange andre plasser.
Jeg visste stort sett hva jeg gikk til da jeg flyttet tilbake til Kirkenes. Det var nok derfor det valget var så enkelt. For deg som hverken har bodd i Sør-Varanger eller besøkt kommunen vår før, vil jeg anbefale deg å prøve et år eller to. I verste fall får du slettet ti prosent av studielånet årlig, og noen av dine fremtidige ledere kan godt komme til å oppfatte det som positivt at du har erfaring fra vår grensekommune. Du vil også ha større reisebudsjett dersom hjemlengselen skulle ramme deg (ikke at jeg tror den vil det), og det er enkelt å reise til de fleste steder med tanke på at det er direkte flyavganger til både Oslo og Tromsø herfra.
Kort oppsummert er Sør-Varanger en kommune der mulighetene florerer, enten det gjelder jobbmuligheter, kontakt på tvers av landegrensene, naturopplevelser eller fritidssysler. Hvorfor ikke ta sjansen på et opphold hos oss? Velkommen skal du være!
