Skrevet av Tonje Helene Millehaugen, mai 2019
Da jeg flyttet bort for å studere i 2013, var jeg lei av Kirkenes og det byen hadde å tilby oss 19åringer som syntes det var kjedelig å spille fotball eller gå på kino. Jeg så at mulighetene kunne være annen plass, og lengtet etter nye kapittel å skrive i boka om livet mitt. Jeg flyttet langt vekk, men på langt nær til et fremmed sted. Du har kanskje ikke hørt om Rena, men det er et lite tettsted i Hedmark med mindre enn halvparten så mange innbyggere som Sør-Varanger kommune – det inkludert studenter og militær på gjennomreise. Jeg bodde kun 30 minutters kjøretid fra min fars side av familien, og det var en trygghet å være nært, men samtidig langt hjemmefra.
Studenttilværelsen satte jeg utrolig stor pris på, på mange måter. Først og fremst fordi det ga meg utdannelse, gode kontakter og venner for livet, men også fordi jeg fikk kjenne på den enorme takknemligheten over hvor fint det var å vokse opp i Sør-Varanger. Det ga meg en følelse av å være “hjemme”, fordi det å bo en plass hvor de fleste hilste på deg på butikken, hjalp deg med små ting i hverdagen, og avstanden til butikker og natur var i umiddelbar nærhet, det minnet meg så mye om hvor jeg kom fra. Og kanskje var det akkurat denne trangen om å skulle oppdage noe nytt, utforske verdenen og se hva den hadde å by på, som gjorde at perspektivet endret seg. Jeg som mange andre trengte disse nye impulsene. Å se hvordan det var å være alene på en ny plass, gjorde meg også tilpasningsdyktig når jeg på ferden skulle møte andre utfordringer. Midt oppi studietiden fikk jeg nemlig barn, alene. Det var til tider tøft og tungt, men fordi jeg hadde nære venner og familie rundt meg gikk det bra og det ble derfor naturlig for meg å skulle vende nesa hjem igjen etter endt studietid for å ha de nært på heltid.
Naturligvis ble også ønsket om å gi dattera mi de samme trygge rammene som jeg hadde hatt i min oppvekst stort; et godt utvalg fritidsaktiviteter, sosiale arrangement, en tur i slalåmbakken eller i skiløypa (nesten) rett utenfor huset, en tur i bassenget eller på kinoen. Familie og venner som alltid stiller opp, som inviterer på middagsbesøk eller møter opp på turnstevnet for å se hva du har lært siden du begynte i vinter. Mennesker rundt som gjerne bruker tida de har til overs sammen med deg, en tid som er verdifull. I Sør-Varanger er vi så heldige å ha mye av denne tida. Vi slipper kø på vei til eller fra jobb, vi kan kjøre bil når og hvor som helst, og vi kan til og med ta sykkelen eller sparken fatt når kafétur i byen frister. Avstandene er ikke større enn at vi rekker utrolig mye i løpet av en dag, og det er noe av det jeg setter aller mest pris på i en travel hverdag.
Mange kjenner mange
Jeg flyttet uten jobb og plass å bo, men hjem skulle jeg. Faktisk var det bare en tilfeldighet som gjorde at jeg fikk fast jobb som avdelingsleder på Skoringen Kirkenes. Etter en runde i byen med søknader møtte jeg på en dame som tilfeldigvis visste om en ledig jobb. Hun tipset butikkeier og en telefon og et kort intervju senere hadde jeg jobben. Med en bachelor i Serviceledelse og Markedsføring passet det meg utmerket og jeg tok utfordringen på strak arm. Aldri før hadde jeg vært interessert i sko, men skoskapet i dag kan bekrefte at det har endret seg! For bare et halvt år siden kjøpte jeg opp butikken, jeg eier i dag mitt eget firma, og klarer å balansere hverdagen som småbarnsmor med jobb og det som hører med. Det er mye ansvar, men jeg elsker å være min egen sjef. Og det å ta sjanser, det å utfordre seg selv, tror jeg en kommer langt med, spesielt om det finnes folk rundt deg som tør å stå bak deg og dine ideer, slik jeg føler det er her hjemme i Kirkenes. Jeg for eksempel, har aldri likt å stå foran masse mennesker å prate før, men for et par uker siden gjorde jeg nettopp det – under “Morrakaffe med en Gründer” på Tivoli North. Jeg utfordret meg selv fordi noen andre utfordret meg først. Utrolig takknemlig for muligheten og for at det finnes så mange flinke, fine mennesker her i kommunen som står på sidelinjen og heier på deg!
Det unike med Sør-Varanger kommune? Det er mye, men jeg vil nevne noen; menneskene, mulighetene og naturen – alt ER grensesprengende om du bare ser det selv!
Faktisk er det like fortryllende magisk på en fin vinterdag med –25 grader som på en varm sommerdag med 25+ grader. Og som sikkert mange andre, gleder jeg meg til å kunne nyte midnattssola på verandaen i sommer.
Tonje Helene Millehaugen
Eier og driver av GoForIt AS/Skoringen Kirkenes
