Sandnesbakken og skianlegget har i mange år vært et viktig tilbud for Sør-Varanger-samfunnet. Med nye tilbud i form av nytt idrettshus, skøytebane og alpingruppe skaper Sandnes IL bolyst gjennom aktiviteter for store og små.
Det var storstilt åpning og stinn brakke da Sandnesbakken starta heisen første helga i januar. Siden har store og små strømmet til anlegget, som drives fullt og helt på dugnad og hjelp fra gode lokale sponsorer. Kafeen holdes også åpent to ukedager og helga igjennom. Lise Mentyjærvi Hølvold er en av primus motorene bak disken.
-Vi har en gruppe på omtrent 30 personer som jobber dugnad sesongen igjennom. Det er både foreldre til barn som liker å være i bakken og andre. Ut på vårparten, når dugnadslysten går litt ned har vi noen 16-åringer som vi betaler for å stå i kafeen, forteller Lise.
– Det er ikke å “ofre” en ettermiddag
Lise har selv tre barn som bruker bakken hyppig. Mens vi prater kommer det et par alpinstøvler klamprende inn på kjøkkenet. En av Lises tantebarn er der for å sjekke om toasten er klar. Hvis barna som er i Sandnesbakken ikke er familie fra før, bli de nesten som familie å regne. Lise og de andre ildsjelene har sett mange barn og unge vokse opp i bakken.
-At jeg selv har egne barn som liker å være i bakken er nok hovedgrunnen til at jeg står her. Og jeg er selv glad i å være i bakken, så for meg er ikke det å stå her “å ofre en ettermiddag” Skal vi ha dette tilbudet er vi avhengig av dugnadshjelp, så får vi håpe ungdommen står klar til å ta over stafettpinnen om noen år, sier Lise Mentyjærvi Hølvold.
Tilbud for alle
Utenfor SIL-huset står en minibuss fra Pasvik folkehøgskole, og ganske kjapt dukker det opp to unge menn med henholdsvis østlands- og egersundsdialekt: Mats Lillehol og Henrik Sleveland. De to kom til Sør-Varanger og Pasvik for å forfølge sine interesser innenfor jakt og synes det er stor stas å kunne reise ned til Sandnes for å stå litt på snowboard.
– Det er helt topp å ha en liten bakke her som vi kan kjøre litt i. Det trenger ikke være så stor bakke for at man skal ha det gøy, understreker de to.
Dagens minste alpinist, 3 år gamle Arvo, er i bakken sammen med pappa Øyvind Haug. Familien er flittige brukere av hele skianlegget på Sandnes.
-Så du, jeg hoppa på det hoppe tre ganger, spør den ivrige 3-åringen.
Pappa Øyvind er vokst opp med å bære snowboardet opp til toppen av bakken og er veldig glad for hvordan anlegget har utviklet seg de siste årene.
– Det her helt fantastisk hva alle i SIL har fått til med anlegget. Ikke bare heisen, men det nye idrettshuset og tilknytninga til langrennsløyper, skøytebane, akebakke. Her har vi alt som skal til for å kalle det et ordentlig skianlegg, meddeler Haug.
-Avhengig av ildsjeler
Småbarnspappa Haug er evig takknemlig for alle som jobber dugnad for å holde anlegget på Sandnes åpnet, samtidig mener han dugnadsånd er avgjørende for små samfunn.
– I Sør-Varanger er vi for få mennesker til å ha et så veldig godt kommersielt grunnlag for å drive denne typen fritidstilbud. Vi er helt avhengige av ildsjeler og folk som er villige til å stille opp for å få det til å gå rundt, forteller han.
Konseptet om ildsjeler og dugnadsånd har imidlertid også sine utfordringer.
-Det blir veldig sårbart, og vi er nødt til å klare å trekke til oss folk som ønsker å bidra. Er vi ikke nøye i generasjonsskiftene, når de som har egne barn ikke vil holde på lengre og vi ikke får andre til å ta over, kan det fort bli utfordrende.
Stor satsning på alpint
Det er ikke bare folk med egne barn som stiller opp og jobber dugnad for Sandnes IL. 24 år gamle Ane Mikkelsen fra Tromsø er trener for den ny oppstartede Alpingruppa. For den sprudlende dama er det midt i blinken å få være trener.
-Jeg elsker å stå på ski og elsker å være med på å skape aktivitet for barn og unge. Jeg er selv vokst opp med ski på bena og vet hvor mye glede det gir. I tillegg har jeg en trenerutdannelse innen alpint som jeg ville bruke til noe fornuftig, forteller hun.
Ane meldte seg til tjeneste som trener da hun møtte primusmotor Jonas Karlsbakk gjennom sin sommerjobb i Sør-Varanger Utvikling. Å engasjere seg i frivilligheta har vært gull verd for å bygge nettverk på en ny plass.
-Jeg har fått et veldig stort nettverk her og stortrives. Gjennom å være trener blir du blir kjent med mange, både foreldre og barn. I dette tilfellet fikk jeg også være med på å skape noe nytt og det er veldig gøy, avslutter 24-åringen.
