Den følgende teksten ble publisert på Brita Høviks facebookside den 30.06.2020
Litt vel tidlig til å si god morn, siden kl. bare er 03.15, men kjærringa føler at det er på sin plass likevel. Som vanlig er ho godt planta i sofakroken og kaffekruset er innen rekkevidde. Det samme er lesestoffet og kryssordet. Radioen er innstilt på Retro, og musikk fra 50 og 60 år tilbake fører kjærringa tilbake ungdomstiden. Så dere skjønner nok at ho har det som plommen i egget just nu. Ute blåser det godt og det har nettopp vært en regnskur, og mer av det våte slaget har værgudene og meteorologen lovet oss. Vi får bare ta det på strak arm og innrette oss deretter.
Det måtte vi da vi koronaen også ‘velsigna’ oss med sitt nærvær i vinter. Den kom snikende innpå oss med all sin skrekk og gru, og levnet ingen tvil om hvem som satt i førersetet. Alt som kunne stenges, ble stengt og vi ble ilagt portforbud. Bare ut om det er høyst nødvendig og knapt nok det.
Sykehusene stengte den ene avdelinga etter den andre for å være klar til å ta i mot de som hadde fått Covid 19 og trengte innleggelse. Pasienter som var satt opp til ktr eller operasjoner, ble glatt strøket av listene og gitt beskjed om å vente på ny ‘ordre’! Så også kjærringa som endelig hadde fått time til operasjon av skuldra. 1 april skulle det skje og kjærringa var nesten på gråten av glede. Endelig, etter å ha venta siden september på at noe skulle gjøres, hadde ho fått masa seg til operasjon. Men hvor lenge var Adam i paradis……. « Du må nok holde deg hjemme, og operasjonen kan du bare glemme» var beskjeden ho fikk i midten av mars. « Du blir kontakta igjen i slutten av april». Jaha, det var litt av hvert som skulle skje i slutten av april, så hvorfor ikke dette også. Blant annet skulle frisørsalongene åpnes igjen, så da fikk kjærringa noe å glede seg til likevel. For om det var stillstand på nær sagt alle fronter, så ‘blomstret’ hårveksten som før. Ja kanskje bedre, slik så ho ut i hvert fall.
Håret til kjærringa hadde ikke vært i nærheten av kyndige hender med saks side midten av januar, så nu var ho nesten desperat. Hadde det ikke vært for at høyre armen var ubrukelig, så hadde ho tatt saksa i egne hender. Men å klippe med venstre hånd, var ikke noe ho hadde lyst til å prøve seg på, så ho lot det klokelig være. Men det holdt hardt, det må ho innrømme.
Nu skal det sies at hele landets befolkning så ut som en miks av Karius, Baktus og risengygra, så ho var jo i godt selskap med medborgere fra høyeste til de laveste klasser. Ja, ‘vi er en nasjon vi med’ skulle vel passe godt i disse tider. En for alle og alle for en som vi sa da vi var unga, når det oppsto problemer som måtte løse kvikt. Men denne Koronaen ser ikke ut til å løse seg kvikt. Den ruller frem og tilbake og vi skal fremdeles holde litt avstand og unnlate å hilse pent med handa, eller gi en klem til andre enn nærmeste familie. Men smile kan vi mens vi sier hei og hilse med albuen.
Så lenge vi holder oss smittefri og på beina da. Nei, dette er visst ikke noe som kan gjøres i en handvending, like godt vi innser det først som sist. Vi får smøre oss godt inn med tålmodighetens’ salve, og håpe på det beste mens vi bærer koronaen med oss inn i juli..august..september osv.
September ja, kjærringa har fått ny operasjonsdato……..17 september!!!!!!!! I overkant av 1 år siden ho brakk skuldra. . Men den datoen skal ho prøve å få fremskynda. Vel har ho vært tålmodig til nu, men å gå i 2,5 mnd til med denne verkende skuldra, det frister virkelig ikke . Så nu vi får se hvor det bærer hen. Både med skuldra og koronaen.
Klokka tikker mot 5. og nu er det i hvert fall morra, så kjærringa hilser både i øst og i vest. Ha en flott dag alle sammen og nyt dagen i fulle drag.
Om den blir god eller dårlig, er det vi sjøl som bestemmer……
Hilsen kjærringa på fjellet